Grunnrenteskatt på havbruk
Hareid Næringsforum og Ørsta Næringskontor har sendt innspel til høyringa på den allereie innførte grunnrenteskatten på havbruk. Konklusjonen i innspelet er at grunnrenteskatten i det noverande formatet vil føre til at utviklinga av Norge si viktigaste framtidsnæring blir svekka eller stoppa. Dette viser seg allereie no når selskap etter selskap har varsla at dei utset eller avlyser planlagde investeringar i milliardklassen.
Bilete frå eit av Måsøval sine anlegg på Frøya. Foto: Øyvind Norddal Næss
Innledning:
I starten på 2023 frykter vi nå for fremtidens arbeidsplasser, ikke bare innen havbruksnæringa, men også for den samlede leverandørindustrien i kommunene. Bransjen bidrar med arbeidsplasser, velferd og skatteinntekter. Havbruksselskapene pløyer overskudd ned i utvikling av bedriften og vekst i den samlede leverandørindustrien som bidrar til vekst gjennom kystens lokale næringsliv.
Allerede med varslingen av denne skattleggingen så terminerte oppdrettsnæringen og aktørene inn imot havbruk, store og betydelige ordrer, det gir færre investeringer, samt at færre arbeidsplasser vil bli skapt når optimismen faller.
Dette er enkel matematikk, det er heller ingen skremselspropaganda som næringa blir avfeid med i dag. Det myndighetene sier med denne politikken er at de er i bedre stand til å bygge næringsliv og øke sysselsetting i distriktene enn folk langs norskekysten. Regjeringens kurs vil trolig skape flere offentlige arbeidsplasser i sentral strøk innenfor byråkrati og forvaltning, men færre blant de som skaper verdiene.
Neste års forslag til statsbudsjett, kom særdeles uventet på det meste av næringsliv langs kysten.
Det største sjokket var nok grunnrenteskatten på 40% som er påført oppdrettsbransjen.
Reaksjonene kom kontant fra en samla bransje med stopp i det meste av alt som går på nyinvesteringer.
Dette rammer breitt og blindt, fra kansellering av byggekontrakter på brønnbåter, arbeids og servicefartøy med påfølgende oppsigelser og permitteringer fra hele spekteret av verft og utstyrsprodusenter.
Dette kjem som et «hjelpelaust» forsøk på å ramme den såkalte superprofitten fra noen få selskap i toppen av næringskjeda, de største oppdretts selskapene.
Dette skjer som lyn fra klar himmel uten konsekvensutredning, eller tid til å vente til høringsfristen er ute en gang i januar 2023.
Og i lys av bakteppet her, der Arbeiderpartiet seilte rundt i valgkampen med sloganet « nå er det vanlige folks tur» , så blir dette helt uforståelig.
Der Kjølmoen (ind. politisk talsmann for AP), Bjørn Skjæran (hav- og fiskeriminister) og Jan Kristian Vestre (Næringsminister), reiste land og strand rundt i dagene etter valget og reklamerte for sin store «verktøykasse» for industrien, hav- og maritimt retta industri spesielt.
Her skulle det ryddes opp både i arbeidsliv og i støtteordninger for å få fart på Norge og det maritime grønne skiftet.
Det eneste som har kommet ut av den verktøykassa så langt, er forslaget om en ekstrem grunnrenteskatt, økt formueskatt (arbeidende kapital) økt skatt på utbytte som må tas ut av bedriftene for å betale formue skatt, og økt arbeidsgiveravgift.
I tillegg ble det nyoppretta eksportstrategikontoret i Ålesund flytta til Groruddalen før det hadde fått komet i gang.
I sum tar dette kvelertak på bedrifters evne til å videreutvikle seg.
Og det som Støre og Vedum umulig kan forstå, eller ikke vil ta innover seg, er ringvirkningene dette får for alle, både store og små utstyrsprodusenter og alle typer servicenæringer som direkte og indirekte leverer utstyr og tjenester inn mot maritim og marin industri i dette landet. I sum vil tapet av samla skatteinntekter fra Kyst Norge bli langt større enn gevinsten på grunnrenteskatt.
Hareid Næringsforum og Ørsta Næringskontor har følgende innspill til forslaget om å innføre grunnrenteskatt på havbruk:
· Hareid Næringsforum og Ørsta Næringskontor krever at regjeringen utsetter ikrafttredelsen av endringen til 1.1.24. Vi ber regjeringen om å foreta nødvendig forankring av endringsforslaget med næringene. Dette for å sikre et skattesystem som ivaretar mangfold og privat lokalt eierskap, samt sikrer langsiktige og forutsigbare rammevilkår som bidrar til økte investeringer og verdiskapning for næringen. En slik vurdering og utredning må for øvrig harmoniseres best mulig med de kommende utredninger fra hhv. «Skatteutvalget» (Rattsø) og «Havbruksutvalget» (Nøstbakken).
· Den totale skattebelastningen for havbruksnæringen må utredes for å sikre god og stabil utvikling, vekst og ikke minst norsk eierskap.
· Bunnfradraget må økes.
· Vi mener at modellen for grunnrentebeskatning er heftet med mye usikkerhet og gir svært uheldige virkninger på bekostning av vertskommunene, og at den foreslåtte modellen bidrar til sentralisering av kapital fra vertskommuner.
Arbeidsplassene innen havbruk utgjør fremtidsrettede sysselsettinger som er stabile, og som utvikles til flere kompetansearbeidsplasser. Dette er viktige rammevilkår for at kommunen kan opprettholde sysselsettingen og sikre velferden.
Forutsigbare og stabile rammevilkår for sektoren som legger utvikling og vekst til grunn er svært viktige distriktspolitiske virkemidler. Grunnrenteforslaget på havbruk, slik det foreligger, skader den videre utvikling.
En velfungerende skatte- og avgiftspolitikk for en distriktskommune, er den politikk som best bidrar til lokal verdiskapning og produksjon i det private næringslivet.
Skatteøkningen vil primært omfatte de bedriftene på kysten som produserer laks og ørret, men også andre. I regionen Søre Sunnmøre vil direkte leverandører, underleverandører og tredjeparter utgjøre mange flere arbeidsplasser enn oppdretterne selv, og gi svært negative ringvirkning til andre bedrifter.
Konsekvensene av forslaget har vært store allerede:
Selskap etter selskap har varslet at de utsetter/avlyser investeringer i milliardklassen.
Forslaget om grunnrenteskatt på havbruk, slik det foreligger kan i ytterste konsekvens være nærings- og distriktsfiendtlig politikk, som i verste fall vil kunne medvirke til å svekke og stoppe utviklingen av Norge sin viktigste framtidsnæring.
Kapitalen og produksjonen kan tilpasse seg og flytte.
Hareid Næringsforum Ørsta Næringskontor
Idar Flø (Leiar) Odd Magne Vinjevoll
